Nordmarka

Nordmarka
Danmark fra Larkollen

torsdag 22. mars 2012

Magiske Maridalen

Ruinene av Margaretakirken fra 1200-tallet
Mens jeg venter på at enda mer snø skal smelte er Maridalsveien en god erstatning. Etterhvert skal jeg over i terrenget. Jeg ser imidlertid at løping på grusveger blir karakterisert som"terrengløp" i KM-mesterskap. Verden er rar. Løping i terrenget har intet å gjøre med å løpe på grusveger.
Kvelden er ennå ung når jeg forlater bilen ved Brekke og setter kursen innover Maridalen. Jeg skal inn til Hammeren, videre langs Gamle Maridalsvei, frem til Skar leir og tilbake igjen til Brekke langs Maridalsveien.
Beina kjennes lettere i dag, men jeg er fortsatt langt unna toppformen. Det som skal til er flere, rolige langturer-som i kveld-og fartstrening. Jeg må også få litt færre kg å dra på-pt er jeg 4 kg over idealvekten. Det bekymrer meg lite. Med økt treningsomfang og mer innslag av utholdenhetstrening, vil vekten gå ned.
Kvelden er god å løpe i og jeg er snart fremme ved Hammeren. Jeg hører steg bak meg og bråstopper for å bli kvitt en "klegg" som har lagt seg rett bak meg. Verden blir roligere når jeg tar fatt på Gamle Maridalsveien og den første stigningen. Utsikten over Maridalsvannet mot Kjelsås er betagende.
Utsyn mot Maridalsvannet og Kjelsås
Jeg fortsetter inn i skogen og videre mot Skar leir. Det er fredfult langs vegen og utsynet mot Maridalen er flott langs store deler av vegen. Stigningene går bedre enn tidligere og får anta at det skyldes bedre form.
En samling med hester gresser og kaster nysgjerrige blikk på en ensom løper.
Snart er jeg fremme ved Skar leir, runder lyktestolpen på parkeringsplassen og kan ta sette kursen utover igjen. Det er mer snø her inne og det gir et kjøligere drag i luften. Jeg passerer Sørbråten, Turterfaret og kroppen kjennes bedre og bedre. Tempoet kan økes og jeg er snart ute av skogen. Jeg passerer to hester som tar av på en sidevei. Den ene hesten skvetter til når jeg løper forbi på vegen. Heldigvis skjedde ikke det mes hesten var på vegen og jeg passerte den. Hva er det som gjør hestene skvetne? Det er andre hendelsen på noen få dager. Landskapet åpner seg når jeg passerer Maridalen kirke. Stemningen ved kirkeruinene er flott ved overgangen fra halvmørk til mørk kveld-jeg nyter den et kort øyeblikk før løpeturen fortsetter videre. Det er tidvis krevende å løpe langs Maridalsveien idet vegen er smal og vegskulderen er neste ikke-eksisterende. Heldigvis er de fleste bilistene hensynsfulle mot en utsatt løper. Jeg løper forbi Hammeren i fint driv og tar fatt på de siste 3 km før Brekke. Kroppen kjennes fin og jeg trøkker på litt. Det er godt å kunne ligge i sub 5 tempo og ha en god løpsopplevelse. Det er det alt handler om-å ha en god løpsopplevelse. Alt annet er uinteressant.
Kvelden har blitt mørk når jeg ankommer bilen og jeg er glad for at refleksbåndene var på plass under løpeturen. Kvelden er stille og fredfull når jeg får igjen litt pust sittende ved bilen fornøyd etter en god løpsopplevelse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar