Utsyn fra Kikuttoppen mot sørøst over Bjørnsjøen

søndag 13. juli 2014

Lysefjorden ut

Lysefjorden
En av Norges vakreste fjorder og en hel dag til rådighet for å løpe ut fra innerst på sørsiden..hva mer kan jeg forlange? Jeg har vært på deler av sørsiden for mange år siden, men aldri vært i de mest vestlige deler av sørsiden. Planen i dag (11.7) var å ta hurtigbåten grytidlig inn til Lysebotn innerst i fjorden og starte fra Øygardsstøl etter en kort drosjetur fra kaien i Lysebotn. Fra Øygardsstøl er det rett ut i vakkert høyfjellsterreng over Kjeragplatået, forbi Låtervikvatnet, Skansen, Store Flørlivatn, Skåpet, Tyrjuvet, Rundevatn og ned til parkeringsplassen på Skrøylå. En løpetur som skulle bli på 43 km med de 4 siste på veg ned til Eidande før transporten hentet meg.
Det skulle bli en sublim dag i fjellet og det er lenge siden jeg har hatt en slik god løpsopplevelse.
Turen startet imidlertid ved ferjeleiet på Lauvvika der jeg ankom grytidlig for å rekke hurtigbåten som skulle ta meg inn til Lysebotn-en båttur på ca 40 km, unnagjort  på 1t 15m.

Lauvvika
Min tur startet ved ferjeleiet..turen inn fjorden er en fantastisk reise. Med en vakker dag, sol og blikk sjø var det bare en nytelse å dra innover fjorden hvor inntrykkene stod i kø. Lysefjordbrua ytterst i fjorden gir godt atkomst over fjorden fra nord til sør og vice versa.

Lysefjordbrua

Lenger inne, på nordsiden, rager Neverdalsfjell rett til værs og strekker seg over flere km. Det stuper rett ned i sjøen og Prekestolen er en liten del av dette store fjellet.

Neverdalsfjell med Prekestolen
Prekestolen er litt til høyre for midten av bildet og omtrent på midten av øvre halvdel.
Litt lenger på nordsiden finner vi Bratteli hvor det opprinnelig var tre ulike gårder som alle er fraflyttet for lenge siden. Her er det virkelig bratt. Det er ufattelig at det var mulig å drive gård her.

Bratteli
På sørsiden dukker Tyrejuvknollane opp. Her vil jeg være et par km lenger sør senere på dagen i Tyrejuvet.

Tyrejuvknollane
Selv om vi er mange ombord skal de fleste være med helt inn slik at vi kun passerer Songesand som ligger vakkert til på nordsiden. Songesand var mitt endepunkt på en løpetur som gikk fra Heiatjørna lengst vest på nordsiden og inn til Songesand. Les mer om denne turen her: Smak av Lysefjorden

Songesand
 Fjellene vokser i høyde og blir enda mer brattere til lenger vi kommer inn i fjorden.

Sørsiden..sett mot øst
Lysefjorden er forøvrig en klassisk terskelfjord hvor dybden er ca 12 m helt ytterst ved Oanes og i det dypeste bassenget, som ligger like innenfor Neverdalsfjell, er dybden 450 m.
Båten skal i land på Kalleli, et lite sted på sørsiden, like vest for Flørli.

Kalleli
På Kalleli bor det folk hele året og stedet, som mange andre steder i Lysefjorden, har ikke vei. Kun båten er eneste måte å komme seg fra og til dersom ikke beina skal tas fatt.
Like etter gjør vi et nytt stopp på Flørli. Her har det vært kraftstasjon i snart 100 år. Vannet kommer fra flere regulerte vann som ligger neste 800 meter over havet. Vannet ble fraktet ned til kraftstasjonen i utvendige rørgater inntil for ca 10 år siden hvor den utvendige kraftstasjonen ble erstattet av en kraftstasjon som ble plassert inne i fjellet med nye innvendige tunneler for transport av vannet.

Den gamle kraftstasjonen i Jugendstil
Det er populært å gå opp trappene langs den utvendige rørgaten-en tur på over 4.400 trappetrinn opp til Ternevatn som ligger ca 740 meter over havet. Det skal være en ganske luftig opplevelse så det må jeg gjøre en gang.
Noen går av og noen kommer på og vi tar fatt på den siste delen inn til Lysebotn. Her blir fjorden smalere og fjellene stuper helt opp til 1.000 meter ned i fjorden. Innerst finner vi Kjeragmassivet på nordsiden som er et fjellparti av granitt med en loddrett fallhøyde på ca 1.000 meter ned til fjorden under. Ytterst på Nesatind kan jeg garantere en svært luftig opplevelse for den som tar seg en titt.

Låtervikjuvet rett før Kjeragmassivet

Kjerag med Kjeragbolten til venstre

Kjeragbolten øverst og litt til venstre for midten

Kjeragmassivet med Geitaneset
Geitaneset er et populært landingspunkt for basehopperne. Snart er Lysebotn der og jeg får selskap med tre andre i bilen opp til Øygardsstøl, 7,5 km opp i fjellsida og 640 høydemeter over fjorden. Her begynner mange turen ut til Kjerag og tilbake igjen. På Øygardsstølen ble det etablert et spisested for ca 20 år siden og det har en spektakulær plassering ut i fjellsiden.

Øygardsstøl
Rett ved Øygardsstølen begynner stien mot Kjerag og den er lagt helt ut mot stupet og det er etablert et enkelt gjerde av kjetting og stolper. Det går mer eller rett opp og med nærheten til stupet får jeg interessant kombinasjon av åndenød og svimmelhet. Det er heftige saker den første halve km, men mer moro enn det en lager selv får en ikke.

Stien opp mot Kjerag
Mot Kjerag er det først over ett dalføre og så over ett til før stien går opp til selve platået.
Min løpetur går ned i dalføre nr 2 før jeg dreier sørvestover opp i dalføre som tar meg opp i dagens makshøyde på ca 1.060 meter over havet..eller fjorden om du vil.
Merkingen er borte, men jeg fikser det meste med et kart og orienteringssans. Veldig vanskelig er det heller ikke med dalen som strekker seg oppover.

Det første dalføret

Dalen hvor løypa mi går de neste 4 km
På vei oppover er det fortsatt rester av vinteren igjen med større snøfenner og t.o.m. små isfjell i vannet lenger oppe.




Stidelet rett etter vannskillet øverst i dalen har sett sine bedre dager, men gjør iallefall et fattig forsøk på å vise veien mot Flørli-som er den retningen jeg skal-og til Langavatn turisthytte som er lenger mot sør.



Sauene har nok vært ute en tid allerede og de liker seg seg øverst i skråningen hvor grasset er yngst.


Etter vannskillet bærer det nedover mot Låtervikvatnet som er regulert.

Låtervikvatnet
Stien går først ned bratt til selve dalen og deretter langs sørsiden av Låtervikvatnet før den dreier med vestover ut fjorden igjen.

Tilbakeblikk på nedstigningen til Låtervikvatnet
 Det godt å løpe langs gresskråningene utover og også her er det litt snø igjen.

Rester av snø
Underlaget er uvant for meg som er vant til å løpe på skogsstier. Dette kombinert med høy varme og mye høydemeter gjør at tempoet reduseres noe under det jeg er vant med. Jeg koser meg likevel med den fine løpeturen.

Fornøyd løper
Stien dreier bratt ned til terrenget ved Hommen og deretter frem til Skansen. Her, på ca 700 meters høyde, er det plass til mer vegetasjon.

Skansen
Jeg løper over flere myrpartier og det er godt med multer flere steder. De må imidlertid har noe mer modning før de kan spises.

Multer
Etter Skansen kommer Jordbærkvæven, men litt før det har jeg gleden av å oppleve et halvt dusin fjellryper som nok synes løperen kom litt nær og letter. En av de letter ikke, men trekker seg avgårde og spiller skadet for å få min oppmerksomhet vekk fra reiret.
Snart stiger løypa brutalt opp til Kvernafjellet til ca 900 meters høyde og her opp er det blankskurt granitt.

Kvernafjellet, utsyn mot vest
Oppe på Kvernafjellet får jeg mitt første glimt av selve fjorden igjen langt der nede.
Deretter bærer det nedover mot Store Flørlivatn og terrenget over Flørli.
På vei ned får jeg fint utsyn mot Ternevatn som er ankomststedet for trappa som går opp langs den utvendige rørgaten fra kraftstasjonen i Flørli.

Ternevatnet i bakgrunnet med vegen ut i forgrunnen
Det går bratt nedover fra Kvernafjellet til Store Flørlivatnet og her følger jeg den gamle anleggsvegen ut til demningen i vestenden av Store Flørlivatnet.

Demningen i Store Flørlivatnet
For den som er på rundtur rundt Lysefjorden er det vanlig å gå ned til Flørli ved fjorden og overnatte og deretter opp igjen til neste hytte Skåpet som ligger lenger vest. Min løpetur skal imidlertid helt frem i dag og jeg løper ut i terrenget etter å ha forlatt stien for å finne den merkede stien mot Skåpet lenger mot vest. Den skal gå langs en kraftledning, men den viser seg å ikke eksistere. Rødstien finner jeg imidlertid greit og følger den videre mot Skåpet turisthytte.
Snart passerer jeg Kvernevatnet som er fint beliggende rett før Skåpet.

Kvernevatnet

Snart bærer det nedover mot Skåpet turisthytte og her er det rester av et gammelt vegfar.


Vegen mot Skåpet turisthytte
Jeg har begynt å bli dyktig sliten, men har heldigvis klart å fylle på med mat og mye vann underveis. Da er det bare å bite tennene sammen og fortsette. Ikke lenger etter er jeg ved Skåpet turisthytte.

Skåpet turisthytte
Hytta er låst og skal du overnatte må det bestilles på forhånd. Mine planer er helt andre enn det og jeg fortsetter nedover og er snart i Tyrejuvet.

Tyrejuvet i bakgrunnen
Det er flott nede i dalen ovenfor Tyrejuvet og jeg nyter løpeturen nedover mot stidelet som skal ta meg over den siste fjellkryssingen mot fjorden igjen og til Skrøylå hvor det er parkeringsplass og endepunkt for veien som går litt inn på sørsiden av fjorden fra munningen i vest.
Snart er stidelet der som viser veien opp i lia.

Stidelet ovenfor Tyrejuvet
I løpet av dagen har jeg krysset mange elve- og bekkefar og ofte har jeg vadet ut i vannet og kjølt ned beina med forfriskende, kaldt vann. Den muligheten byr seg også her før jeg tar fatt på den første bratte stigningen opp i brattlia. Det er varmt i bakken oppover og jeg har fått selskap av en gjeng fluer som har lyst på litt blod. De får mange muligheter før vi skiller lag ca en mil senere når vinden lir for sterk. Stien skal være merket, men rødmerkingen er svært slitt. Kartet blir igjen en god følgesvenn. Med den første bratte oppstigningen unnagjort kan jeg glede meg over flott utsikt mot Tyrejuvet.

Tyrejuvet med Vinddalen i bakgrunnen
Stien er relativt luftig her og fluene tar en kort pause før vi forenes igjen.


Snart tar jeg fatt på den neste store oppstigningen som først går mellom Stakklitjørna og opp og frem til Uravatnet. Her "forsvinner" rødmerkingen helt men det er greit å ta seg frem i ura på nordsiden. Deretter er det litt opp og jeg får et flott utsyn mot Neverdalsfjell på nordsiden av Lysefjorden.

Neverdalsfjell med Rundavatnet i forgrunnen
En sliten løper kan fornøyd konstatere at fjorden igjen er nær og fra dette utsynspunktet skal jeg først ned ca 150 meter til Rundavatnet og deretter ytterligere 200 meter til Skrøylå. Stien er grei å følge der den snor seg nedover og passerer vakre Rundavatn på sørsiden.

Rundavatnet
I vestenden av Rundavatnet dreier stien parallelt med høydekotene før den igjen faller jevnt nedover mot Fossmork og Skrøylå.

Sti/kjerreveg mot Skrøylå
Lenger nede passerer jeg stidelet som går ut til Sollifjellet som skal gi et flott utsyn mot fjorden.

Stidele til Sollifjell
Det blir riktig idyllisk den siste km og jeg får et flott utsyn mot Fossmork, Lysefjorden og Neverdalsfjell litt lenger nede.

Lysefjorden med Neverdalsfjell, Fossmork i forgrunnen

Idyllisk mot Skrøylå
Snart er jeg ved Skrøylå som er ett av endepunktene(Fossmork er det andre) på vegen langs Lysefjorden på sørsiden fra munningen i vestenden.

Skrøylå parkeringsplass
Med det er snaut 39 km løping i fjellterreng over på ganske nøyaktig 9t. Det er noe lavere tempo enn mitt vanlige, men underlaget-som ikke er mine vante skogsstier-varmen på 25-30 grader, samt drøye 2.300 høydemetre forklarer nok mye av dette.
Transporten er noe forsinket, men jeg nytter anledningen godt og får meg noen bonus-km nedover Eidadalen mot vakre Eidavatnet

Vakre Eidadalen
Det er svært varmt i de vestvendte dalføret og sauene søker ly bak store flyttblokker. Lenger nede, etter å ha kommet ned i bare ca 10 meter over havet, får jeg flott utsikt over vakre Eidavatnet.

Eidavatnet med fjellet Aksla midt i bildet
En driftig dame har også etablert en sjokoladefabrikk her inne og her produseres Lysefjorden sjokolade. Les mer om det her: Lysefjorden Sjokolade

Snart er transporten der og jeg avslutter løpeturen etter litt i overkant av 43 km og drøye 9,5t.
Så sliten er det lenge siden jeg har vært, men så er det også lenge siden jeg har hatt en så fin natur- og løpsopplevelse.




søndag 6. juli 2014

NUC 100-rekognosering, Roensætra-Katnosa dam

Katnosa, østbredden
Lykkelig er den som kan tilbringe store deler av dagen i skogen. Nordre deler av Nordmarka er da et ytterst velvalgt sted for jeg-som foretrekker lite trengsel-kan løpe i timesvis alene og uforstyrret av annet enn det naturen måtte by på. Anledningen i dag var mer rekognosering av NUC-100 løypa + noe av NUC-54 løypa. Tverrsjøstallen var igjen start- og sluttsted og jeg løp en runde på ca 28,5 km forbi Roensætra-Elgstøa-Katnoshøgda-Katnosa dam-Finnerudsæter-Spålen-Sinnerdammen-Ugla(t/r)-Sinnerdammen-Tverrsjøstallen. Hele runden var unnagjort på drøye 4,5t så det gikk relativt radig for en gammel treig kjerring som meg. Skaden i foten var jeg også spent på etter mye restitusjon(turgåing) og en løpeøkt i Østmarka tidligere i uka.
Tverrsjøstallen ligger forøvrig 9 mil hjemmefra slik at det er en voksen kjøretur også. Fordelen er at mat og kaffe kan inntas på veien og så er det tid til å glede seg til løpeturen.
Våren og sommeren har vært skikkelig bra i år, men i dag var det mer skyer og regndråper på bilruta når jeg nærmet meg Jevnaker. Litt regnvær hører imidlertid med og Gore-tex jakken var med i sekken.
Vel fremme på Tverrsjøstallen var det greie forhold og litt regn, men varmt.

Tverrsjøstallen
Åpningspartiet-frem til Roensætra-gikk på grusveg i mangel av andre alternativer. Kroppen var lett og fin og jeg fant en grei løperytme innover. Snart er jeg nede i Kalvedalen og får øye på en art beitedyr jeg ikke har sett før. På avstand ser det ut som geiter, men på nærmere hold ser jeg at det må være en sauerase. Sauer med horn er ikke vanlig kost i Norge.



Ellers virker det som det er mye beitedyr ute i år-faktisk også storfe. Sauene har en tendens til å like seg i nærheten av sætrene. Det er ikke overraskende all den tid det er mer åpent her og flotte grassenger. Bakdelen er omfanget av skitt, men sånn er det bare. Jeg nærmer meg etterhvert Roensætra og er glad for at jeg ikke har hytte her med all sauen som har slått seg ned i området. Det er vanskelig å sette foten et sted det ikke er sauelort :-)
Vel fremme på Roensætra begynner alvoret. Det skal logges og rekognoseres. Partiet frem til Katnosa dam er det vel ca 2 år siden jeg var på sist-da ifm NUC-82 i 2012.

NUC-100, Sjekkpunkt Roensætra
Sjekkpunktet er akkurat i stidelet. Jeg kom ned i høyre billedkant for en 1 uke siden på min løperunde som gikk fra Sinnerdammen og frem til Roensætra. Ved Roensætra er ca 45 km tilbakelagt og mye av det terrenget som er krevende ligger bak, men det er langt igjen.
Løypaa følger blåstien mot Elgstøa og deretter Katnosa dam. Først er det gjennom sætertunet.

Tunet på Roensætra
Løypa går gjennom sætertunet og frem til skigarden på motsatt side hvor blåstien tar seg ned i sørøstlig retning på utsiden av skigarden. Jeg er glad for å legge bak meg sætra med all sauelorten og komme ut på skogstien.

Sauer er ålreite dyr tross alt
Innover og nedover går det greit, men også her viser det seg å være en del vindfall. Det går med noe ekstra tid til å løpe rundt, men det hører med.



Stien er ellers slik jeg husker den og det er greit å løpe innover i skogen. Partiet fra Roensætra til Katnosa dam er forøvrig en "snarvei" sammenlignet med NUC 54 løypa dersom man løper fra Mylla dam til Skar. Føttene mine fungerer heldigvis greit og det gjør også kroppen. Jakken har funnet plassen sin i sekken og der blir den resten av løpeturen-det er varmt, fuktig og oppholdsvær blitt.
Snart er jeg fremme ved Elgstøa som tydeligvis er bebodd. Det er dessuten et flott sted litt sør for Gjerdingen.

Elgstøa
Jeg løper videre og blåstien går til å begynne med rett nord for Rankedalen. I Rankedalen-som starter ved Elgstøa og strekker seg sørøstover-er hovedterrenget en lang myr. Løypa krysser myra lenger inne, men innledningsvis er det mer vann enn jord og endene trives godt her. Andemor blir forskrekket når jeg passerer like ved på blåstien. Ungene flyr i en retning og andemor i en annen retning. Ellers er det vel ikke mange som passerer her slik at de får sannsynligvis mye ro og fred. Før stidelet løper jeg over et gammelt hogstfelt.



Øst for Elgstøa-jeg blir visst aldri ferdig med stedet :-) - er det store områder som ligger innenfor naturreservatet Spålen-Katnosa. Jeg kan levende forestille meg at elgen liker seg her-uforstyrret som det er. Forøvrig er det vel en grunn til at stedet heter Elgstøa.
Tilbake igjen på stien er det tid for et nytt stidele. Denne gangen skal vi til høyre-opp mot Katnoshøgda hvor neste sjekkpunkt er.


Blåstien til venstre i bildet fører til Båhussætra og derette Daltjuvmana. Min vei går imidlertid ned i Rankedalen hvor myra skal krysses på et egnet sted.

Tørrskodd myrkryssing

Myra i Rankedalen mot vest
Etter litt spenning ifm myrkryssingen bærer det oppover i flere hogstfelter nord for Katnoshøgda. Det begynner å gro til her og da kommer også sauen for å nyte godsakene.



Utsikten lenger oppe byr på et siste farvel med åsene nord for Gjerdingen.


Naturen her oppe er vakker..

Øverst i lia dukker jeg inn i skogen, forserer et tettere skogparti med en del vindfall før jeg kommer til en lysning som representerer Katnoshøgda. Her er sjekkpunktet ved den blåmerkede stubben.

Sjekkpunkt Katnoshøgda
Med dette er stigningene over og jeg skal nedover ca 100 høydemeter til Katnosa. Blåstien går på fin skogssti, men mye vindfall innledningsvis gjør at det går mer tid.


Lenger nede-på høyde med Nedre Skjortjern-har hogstmaskinen forsynt seg i bakkene ned mot vannet og jeg får en utsikt jeg ikke har hatt før. Heldigvis er det-som vanlig-utvist hensyn mot blåstien og det er greit å løpe nedover.



Lenger nede dukker jeg inn i skogen igjen..takk og lov..og ikke lenge etter er jeg på tunet til Katnosa gård som ligger i nordenden av Katnosa.

Katnosa gård
Løypa følger blåstien som går langs østbredden av Katnosa. Rett rundt første svingen etter gården går stien ned til høyre(til venstre på bildet under).


Det er vakkert stykke natur langs østbredden av Katnosa og jeg-som forlengst er kommet inn i løpsrytmen-nyter løpeturen.

Østbredden av Katnosa
Det er ikke behov for mer..vakker natur og et par med løpesko. Godt å være til og jeg drømmer meg nok så langt bort at jeg ikke med en gang registrerer at dagens store naturopplevelse utfolder seg rett foran meg i Leveringsvika, helt sørøst i Katnosa. Gråhegren synes nok at den fæle skapningen som kom løpende ble noe nærgående på stien i vannkanten. Fuglen er diger, men den har ingen problemer med å fly relativt kjapt utover vannet. Jeg registrerer at den ikke stiger så mye at den blir synlig på himmelen, men holder seg noe lavere slik at den mer eller mindre går i ett mot skogen og terrenget langt der bak. Fantastisk naturopplevelse og min andre med Gråhegre på like mange uker.

Gråhegren er omtrent midt i bildet og går i ett med skogen
Humøret er på topp når jeg ikke lenge etter ankommer Katnosa dam som er neste sjekkpunkt.

Katnosa dam

Sjekkpunktet i grantreet på bildet
Her møtes NUC 100 og NUC 54 og følger samme løype frem til sjekkpunkt Kamphaug ca 25 km lenger sør. Jeg skal imidlertid først mot Spålen og en tur fra Sinnerdammen til Ugla og tilbake igjen før jeg løper tilbake til Tverrsjøstallen. Turen til Ugla skyldes at det ble feil med loggingen sist søndag og da må jeg til pers igjen. Første delen går sør for Katnosa-innledningsvis over noen damkonstruksjoner.


Stien frem til Fagerlisæter-ca 1,5 km etter Katnosa-er mer løpbar enn jeg husker den, men jeg har stort sett kommet motsatt vei. Fagerlisæter er iallefall fagert som alltid.

Fagerlisæter
Stedet var tilholdssted for en enhet fra Milorg under 2 verdenskrig, men brukes vel ikke av noen i dag, kanskje. Jeg løper videre og det går stort sett svakt nedover på grei sti frem til Spålselva. Underveis legger jeg merke til at multene er godt på vei noen steder. De lever nok ikke lenge like ved stien. Spålen(vannet) er beliggende ca 12 meter over Katnosa og forbundet med Spålselva.

Bro over Spålselva
Elva kan tidvis være stri og det er sikkert flere enn meg som er glad for broen.

Spålselva mot Spålen
Dette er også et velegnet sted for å etterfylle vann. I dag tas jeg imot av 3 ravner som har holdt "råd" på plassen nord for broen. Det blir et svare spetakkel når jeg ankommer og det er morsomt å oppleve så store kråkefugler. Ravnen er forøvrig en intelligent fugl.
Jeg finner intet spiselig her så det må være rådslagning som har foregått.

Rådsplassen til ravnene
Etter vannsupplering løper jeg videre på stien mot Finnrudsæter. Den er svært god og fremdriften blir derfor tilsvarende.



Ikke lenge etter ankommer jeg Finnerudsæter som er like stille og idyllisk som alltid.Jeg deler stedet idag kun med sauene som har slått seg til her.

Finnerudsæter
Her gir stidelet mange muligheter..nord til Finstad, sør til Steinvollsætra, men jeg skal vestover til Spålen.

Stidele med mange muligheter
Det bærer bratt opp over åsryggen sør for Spålshøgda.


Vel oppe er det like bratt ned igjen. Det er noe vindfall her, men ikke veldig mye. Snart får jeg øyekontakt med Spålen igjen og stien følger etterhvert østbredden frem til sjekkpunktet-som er stidelet i nordøstenden av Spålen.

Spålen

Sublim sti

Sjekkpunkt Spålen
Sjekkpunkt Spålen gjelder for både NUC 100 og NUC 54. Førstnevnte fortsetter etterpå nordover mot Sinnerdammen og deretter Ugla, mens sistnevnte fortsetter sør og deretter vestover mot Katnosa dam-som er der jeg kom fra i dag.

Mot nord til Sinnerdammen
Stien nordover er godt løpbar og en knapp km senere er jeg ved stidelet som ligger på østsiden av elva-motsatt av hytta.

Sjekkpunkt Sinnerdammen
Da var det på tide med dagens strafferunde. Jeg skal nå løpe vestover til Ugla-som er neste sjekkpunkt for NUC 100-og tilbake igjen. Bakgrunnen er loggingsfeil på samme løpetur sist helg.

DNT Sinnerdammen
Det bærer over hyttetunet, inn i skogen, over en myr og frem til stidelet mot Ugla.

Stidelet mot Ugla
Stigningsgradienten deretter er opp til Ugla og vel fremme er jeg nøye med å gjøre ting riktig på gps-klokka slik at nye strafferunder kan unngås.

Sjekkpunkt Ugla
Løypa til NUC 100 fortsetter på grusvegen i sørlig retning til sjekkpunkt Spålsberget knappe 2 km lenger fremme.

Mot sør
Jeg skal imidlertid tilbake til Sinnerdammen og noterer med tilfredshet at returtiden er 5 min bedre uten at jeg har lagt vekt på det. Så koser jeg meg som en liten unge på terrengstien nordover til jeg møter grusvegen ved nordenden av Store Sindera. Deretter er det transportetappe på grus frem til Tverrsjøstallen hvor bilen står tålmodig og venter på meg-sammen med litt flere andre biler enn når jeg kom drøye 4,5 t tidligere.
Oppsummert: Godt fornøyd med å ha logget frem til Katnosa dam for NUC 100. Med full logging for NUC 54 gjenstår kun full logging for NUC 26 og så er alt i havn. Foten klager litt, men mindre enn sist uke. Alt i alt en strålende dag i Nordmarka.