Utsyn fra Kikuttoppen mot sørøst over Bjørnsjøen

søndag 10. august 2014

NUC 54 Rekognosering

På vei mot Åssjøsætra
Tiden var endelig kommet for en gjennomløping av hele NUC 54. Det ble kombinert med treningstur for de som ville være med og Ingvill-med trekkhund- og Ninette benyttet anledningen. Ingvill ble med til Spålselva og returnerte samme vei tilbake igjen og fikk dermed en "maraton" i det beste av det Nordmarka kan by på. Ninette ble med hele veien frem og det ble en flott dag som etterhvert viste seg å bli krevende for oss begge. Vi klokket inn på rett i underkant av 11t etter å tilbakelagt 54 km i skogen gjennom hele løypa til NUC 54.
Litt over halv ni på morgen satte vi av gårde mot Skar leir 54 km lenger fremme.
Den første bratt mota som tar oss ca 140 høydemeter på knappe 500 meter byr alltid på en skikkelig realitetsorientering.

Opp brattbakken
De to andre jentene var bedre utstyrt enn meg. Invill med medbrakt trekkhund og Ninette med staver, men jeg kom meg også greit opp bakken. Vel oppe flater det ut og det er tidvis fine utsyn mot terrenget rundt Mylla. Bakken har heldigvis også fått tilført noe mer fuktighet og det er normalt bløtt mot føste sjekkpunkt Åssjøsetra.

På vei mot Åssjøsetra
Det er mye beitedyr i området rundt setrene og i år er det mer storfe enn jeg har sett tidligere. Det betyr at det tidvis kan være en del sundtråkket terreng-uten at vi registrerte det på denne etappen. Vel fremme på Åssjøsætra er alt som det har vært før og jeg kan "klokke inn" første etappe.

Sjekkpunkt Åsjøsetra
Ferden går videre først forbi nordenden av vakre Åssjøen og deretter oppover mot Kollern. Det første stidelet vi kommer til er fortsatt ikke istandsatt slik at her vil vi sette opp et eget skilt dersom ikke DNT kommer oss i forkjøpet. Vi satte skiltet opp slik at det nå viser rett vei.

Stidelet mot Kollern
Ferden går videre mot Kollern først mer mot sør før stien dreier mot vest en kort periode. Det er praktfult terreng å løpe i.

Ingvill, med trekkhund, på vei mot Kollern
Ingvill forteller oss at hun har 20(?) trekkhunder og at hunden som er med i dag er den som ikke er den mest aktive. Den er iallefall aktiv nok i dag i det varme været.
Vel fremme på Kollern kan vi nyte en av Nordmarkas absolutt beste utsyn i alle himmelretninger.

Ingvill og Ninette på Kollern
Fra Kollern kan vi bl.a. se hele Pershusfjellet som ligger og venter på oss med sublimt terreng. Først går løpeturen ned til Kalvedalen og her er det greit "trøkke på" litt ned bakkene.

Full fart ned fra Kollern
Lenger nede erfarer vi noe vindfall før vi er vel nede i Kalvedalen. Her venter litt grus før vi er fremme ved neste sjekkpunkt-Tverrsjøstallen. Øverst i Kalvedalen har noen startet opp et lite steinbrudd.


Tverrsjøstallen er et yndet sted og populært også for firbente-både sauer og storfe. Dette året er det kommet en ny rase storfe inn her som er noe større enn Norsk Rødt Fe, men de virker godmodige og normalt nysgjerrige.

Ku med 4 kalver
Jeg imponeres ikke ofte, men dersom kua på bildet er mor til alle de fire kalvene som er på bildet er det intet mindre enn imponerende :-)
Ingvill tar oss snart igjen etter en lite pause for et nødvendig ærende og vi forener kreftene på vei opp mot Pershusfjellet.

Ingvill på vei oppover
Etter den første stigningen flater det mer ut selv om det er kupert nok fremover. Her oppe råder stillheten og inntrykkene av uberørt natur slutter aldri å by på sterke inntrykk. Vi er alle naturbarn og da gjør det alltid noe med oss når vi er omsluttet av uberørt natur.

e
Pershusfjellet med Skarvvatnet i bakgrunnen
Det bugner av blåbær og vi løper forbi andre som er ute for å plukke sopp. Det er definitivt på tide å høste av de goder naturen kan gi. Vel fremme på sjekkpunktet kan vi nyte nydelig utsyn sørøstover i Nordmarka.

Utsyn mot sørøst
Vi kan skimte Kjerkeberget i det fjerne og enda lenger borte troner Kikutmassivet over omgivelsene-drøye 2 mil lenger fremme i løypa.
Etter å notert nok en logget etappe løper vi videre i sublim natur langs Pershusfjellet.

Pershusfjellet-sublimt løpeterreng
Etter å ha passert veien ovenfor Finstad, etterfylt slunkne vannflasker og kropper går ferden videre ned mot Spålen. Jeg logger nok en etappe og har dermed alt komplett til sjekkpunkt Spålen.
Løpeturen videre langs østbredden av Spålen er bare flott.

Spålen...fredfull oase i Nordmarka
Løypa stiger kraftig på sør for Spålshøgda, bratt ned igjen før vi er fremme ved vakre Finnerudsæter som er et lite møtepunkt for alle blåstiene. Løypa opp og ned sør for Spålshøgda har fortsatt en del vindfall.

Vakre Finnerudsæter
Løypa videre går først frem mot Spålselva på veldig, godt løpbar sti. Her er det bare om å gjøre "å spise" km for terrenget fra Spålselva til Katnosa dam er av det normalt krevende slaget. Jeg kjenner nå at dette kommer til å bli en krevende dag og forbereder meg mentalt på det.
Fremme ved Spålselva er ny etterfylling av vann og her takker Ingvill for løpeturen og legger i vei tilbake samme vei på det som totalt skal bli en "maraton" på Nordmarkske blåstier.

Spålselva
 Ninette og jeg fortsetter videre i løypa og tar oss tid til å nyte både blåbær og bringebær langs løyps frem mot Katnosa dam. På veien dit løper vi forbi Fagerliseter.

Fagerliseter
På vei mot Katnosa var det mye vindfall for 1 mnd siden, men DNT har vært i sving og fått ryddet litt ift status som bildet viser nedenfor for 1 mnd siden.

Vindfall er fjernet nå.
Ikke lenge etter er vi på Katnosa dam hvor det er "fullt hus".

Katnosa dam, sep 13
Vi løper stendig videre og får litt grus under beina en kort stund på vei til stidelet som går mot neste sjekkpunkt-Kjerkeberget.

Stidele mot Kjerkeberget
Det stiger bratt på langs en sti som åpenbart er lite benyttet. Det er flott her inne.



Ved Katnostjern har vinden i vinter lagt ned en del trær slik at tjernet er mer synlig enn jeg kan huske det fra stien.

Katnostjern
 Lenger fremme, etter vannskillet, på vei ned mot stidele til Kjerkeberget er det endel vindfall.


Jeg legger igjen sekken ved stidelet til Kjerkeberget på vår tur opp og ned igjen mens Ninette-som trenger trening med sekk til neste løp i slutten av måneden i Frankrike, lar den bli på. Det blir plutselig mer folksomt-turen opp til Kjerkebeget er åpenbart populær. Det er ca 1 km opp og ca 150 høydemeter skal overvinnes. Vel opp kan vi nyte utsynet fra nok et av Nordmarkas fineste utsiktspunkter.

Utsyn fra Kjerkeberget, sep 13
Vi løper nedover igjen og jeg forenes med sekken ved stidelet. Det bærer nedover mot neste sjekkpunkt-Sandungen-som er plassert på broen mellom Store og Vesle Sandungen. Ved Sandungen gård får vi litt grus under beina før det igjen bærer ut i terrenget. Stidelet ved Sandungen gir mange muligheter for veivalg videre.

Stidele ved Sandungen
Nå venter nok et ekstra fint parti av løypa på oss-etappen fra Sandungen til Kikuttoppen. Den er på ca 5 km og tar ca 1t for oss(jeg) treginger. Bakken er lang før det flater ut langt der oppe.

Ninette på vei oppover
 De første 2 km følger løypa rød- og blåstien, men etter det tar vi ved et stidele som noen av og til løper rett forbi.

Stidele mot Kikuttoppen
Vi gleder oss som unger og tar av og ut i eventyrskogen. Her har kong vinter hatt det moro. Det er mildt sagt krevende å ta seg frem i granskogen.




Forholdene blir bedre når det flater ut litt ved Sandungskollen og granskogen tar slutt. Det er flott her opp på stien som følger en naturlig rygg i terrenget hvor det stuper bratt ned på begge sider. Vi løper forbi Sandungskollen og er snart ved Askehøgda. Her er det flott utsyn mot øst.


Stien stiger mer på-tro det eller ei :-) og vi får etterhvert flott ustyn vestover. Langt der nede kan Langlivatnet skimtes.

Utsyn mot Langlivatnet
Vi nærmer oss Kikuttoppen for alvor, men først skal vi "ned" og "opp" fra Porten, deretter forbi Porthøgda-som noen tidligere deltakere har besøkt-før vi for alvor tar fatt på de siste metrene til Kikuttoppen. Vel fremme er det to trøtte damer som tar en 2-minutters pust i bakken og nyter utsynet.

Ninette ved Kikuttoppen
 Vi klokker inn på toppen 7t 15 minutter etter start-noe som er ca 20 min svakere enn min "beste tid". Vel, varmen er kanskje årsaken, men faktum er at løpeturen jevnt over viste seg å bli av det krevende slaget for oss begge.

Utsyn fra Kikuttoppen mot sør...nesten hjemme!
Hver gang jeg er fremme på Kikuttoppen får jeg en følelse av at "det verste er gjort". Faktum er at vi har ca 1/3 av løypa igjen, men det er ikke så mange høydemetre som før selv om Kobberhaugene er krevende nok-den siste, store styrkeprøven.
Vel, det er flott å løpe nedover Kikuttoppen til Østre Fyllingen-nesten 300 høydemeter nedover og det er herlig å bare "trøkke på" Med god teknikk kan mye tid brukt i oppoverbakker "hentes inn" på den måten. Etter å ha krysset vegen ved Fyllingen bærer det bortover mot Damtangen og neste sjekkpunkt. Vel fremme er det like idyllisk som alltid.

Damtangen

Østre Fyllingen
Næringsinntak har jeg alltid opplevd som krevende under lange løp. Pr nå er jeg på lyse brødskiver og lefser-supplert med salt pølse. Etter 5-6 t blir dette ensformig og jeg må finne på noe annet. Hva vet jeg ikke ennå, men mer variasjon må til. Etter Damtangen kommer Ninette på at Bjørnholt muligens kan ha åpent frem til 18. En iskald cola og en vaffel hadde vært godt, men først må vi ankomme. Vi har en drøy time på oss og det bør gå greit til tross for at vi skal over Kobberhaugene.
Osmarka kommer imidlertid først og her er det lettløpt og greit. Deretter er det bratt opp først til stidelet ved Appelsinhaugen.


Litt etter er vi fremme ved foten av Kobberhaugene og tar fatt på den styggbratte mota opp til vestre toppunkt.

Ninette på vei opp mot Kobberhaugene
Utsynet fra toppunktene er upåklagelige og må nytes minst en-gjerne flere-ganger i livet.

Utsyn fra vestre Kobberhaug
Vi passerer sjekkpunktet på østre Kobberhaug og "tråkker på" nedover for å rekke stengetiden på Bjørnholt. Underveis er det flott utsyn mot Kikuttoppen.

Utsyn mot Kikuttoppen
I bunn går stien over damkrona helt syd i Bjørnsjøen før det går bratt til tunet på Bjørnholt.

Damkrona, Bjørnholt i bakgrunnen
 Vi ankommer i god tid før stengetid og er ganske alene på tunet først, men får snart selskap av langt flere. To bokser cola og en vaffel forsvinner som dugg for solen og gir litt variasjon i næringsinntaket. Pausen blir litt lenger enn 2 minutter, men vi er snart på beina igjen for å gjøre unna den siste, knappe mila. Det bærer inn i skogen og bratt opp ovenfor Bjørnsjøhelvete.

Stien ovenfor Bjørnsjøhelvete
Det bærer inn i furuskogen og vi passerer sjekkpunktet og jeg logger nok en etappe.
Det er to par slitne kropper som tar seg fremover, men vi biter tennene sammen og fortsetter. Etter 5 mil passeres Kamphaug og så er det den siste styrkeprøven med stigningene over åsen til Fagervann.
Godt da å ankomme Fagervann, dette herlige stedet inne i marka.

Fagervann
Så er det bare nedover. Først til sjekkpunktet-Øyungen-og deretter ned til Skar leir. Vi setter litt ekstra fart på nedover for å rekke "makstiden" til NUC og klokker inn på 10t 58 min.
Det er to dyktig slitne damer som fornøyd kan konstatere at det har vært nok en fin dag i marka.
Regndråpene som kommer avslutningsvis blir heldigvis langt færre enn de som kommer etter at vi er vel inne i bilene.
Løypa til NUC 54 er i god stand, men det er tidvis en del vindfall. Dette er ved Kikuttoppen, Kjerkeberget, sør for Spålshøgda og ved sørenden av Pershusfjellet.




søndag 3. august 2014

NUC 26 Rekognosering

Ved Kamphaug
På en litt uvanlig sommerdag til denne sommeren å være, med overskyet og litt regn, fikk vi en fin løpetur i løypa til NUC 26. Med på løpeturen var Monica, Knut og Ragnar.
Løypa har jeg vært gjennom før med anledningen var et tilbud til de som skulle løpe NUC 100 / NUC 26 å bli litt kjent med løypa, samt for de som bare ville ha en fin treningstur i Nordmarka.
Turen gikk i rolig langturtempo med innlagte, korte pauser for spising av blåbær og bringebær.
Løypa begynner relativt friskt med stigning bratt opp til stidele-som er siste sjekkpunkt før målgang-og deretter opp og forbi Fagervann og videre over åsen mot Kamphaug.
På veien passerer vi Rundemyra.

Rundemyra
Fra Kamphaug går løypa over Kamphaugåsen og frem til grusvegen som går forbi Gåslungen, Helvetesfoss og frem til stidele mot neste sjekkpunkt-Kvehøgda. Her er det bratt opp og Ragnar imponerer oss alle med å løpe lett som en geit oppover. Vi forenes ved sjekkpunktet og løper videre mot Helgeren.

På vei mot Helgeren
Lenger inne har det vært utført hogstaktivitet i løpet av sommeren. Det må ha vært nylig for skogen var urørt både i vår-når jeg løp forbi her-og tidligere i sommer-når Knut løp gjennom løypa her.
Snart er vi fremme ved Helgeren og kan nyte utsynet mot det vakre vannet vi skal løpe helt rundt.

Helgeren
Vannstanden er lav etter det som fortjener betegnelsen "tørkesommer". La oss håpe på mer nedbør.

Kort pust i bakken ved Helgeren
Etter å ha nytt utsynet både nordover og sørover er tiden kommet for å løpe videre og første destinasjon er neste sjekkpunkt på vakre Fortjernsbråtan.


Fortjernsbråtan, Mai-2014
 Her imponerer Ragnar oss igjen idet han løper opp brattbakken mens vi andre velger å gå opp.



Vel opp flater det ut og etterhver får vi god utsikt mot Helgeren igjen når vi kommer på høyde med Sandvika. Da kan det være greit å orientere seg litt.

Kartsjekk
Lenger fremme blir blåbærene fristende nok en gang og vi forsyner oss rikelig. Det er riktig smakfullt.

Monica i blåbærtuene
Etterhvert nærmer vi oss Sølvvika som ligger i nordenden av Helgeren og det er riktig flott her inne.

Sølvvika
Dessverre er nok dette området lite besøkt. Stien er tydelig, men relativt gjengrodd. Helt inne ligger det to hytter idyllisk til litt ovenfor bredden. De ser rimelig forlatte ut og vi er skjønt enige om at de er ytterst lite i bruk. Noen minutter senere må vår hypotese forkastes idet en bil ankommer på vei mot de samme hyttene.
Ikke lenge etter er vi ute på det som kanskje er løypas fineste parti-stien over Fuglemyrhøgda. Blåstien er av relativt ny dato slik at den ikke er veldig synlig i terrenget. Til gjengjeld har DNT merket svært godt slik at det skal være forbundet med betydelige vanskeligheter å ikke finne frem.
Det er terrengløping i stjerneklassen og det er bare å nyte.

På vei over Fuglemyrhøgda
Etter en kort vegstubb ved Gørja bærer det opp til Gørjahøgda. Her unner vi oss en liten avstikker fra stien-som går i tett skog-og ut til et gammelt hogstområde som gir fint utsyn mot Øyungen og åsen over mot Kamphaug.

Utsyn fra Gørjahøgda, mai-2014
Vel nede i bunnen av bakken sier vi farvel til selskapet med "Traver-løypa" og fortsetter ned til Liggeren gård hvor neste sjekkpunkt befinner seg.

Knut og Monica på vei mot Liggeren
Partiet langs østbredden av Øyungen er som alltid vakkert og vel fremme ved damkrona-som nylig er ombygget-kan vi, gledelig nok, konkludere med at ombyggingen synes å være vellykket.

Øyungdammen
Etter litt stigning fram til siste sjekkpunkt og stidele bærer det nedover til vårt utgangspunkt igjen-Skar leir. Vi klokker inn på ca 5t etter å ha tilbakelagt 26 km.
En riktig så fin tur er dessverre over og vi rekker også en liten prat før regnbygene jager oss alle inn i bilene.